Klimathon

Prosjektet tek utgangspunkt i at kommunar, andre offentlege etatar, bedrifter og frivillige organisasjonar har ulike utfordringar når det gjeld klimatilpassing, og at standardiserte “klimatilpassingsoppskrifter” ikkje nødvendigvis vil treffe alle. Dette gjeld både regelverk og retningslinjer og konkrete, naturbaserte utfordringar.

Klimathon vart arrangert i 2018 og 2019, begge gonger i Bergen. Arbeidsmetodikken er eksperimentell og utforskande, og er tydeleg inspirert av IT-bransjens "hackathons". Deltakarane blir oppmoda om å ta i bruk eigne erfaringar, offentlege ressursar og innsikt frå forsking på klimafeltet. Dei skal ikkje berre diskutere løysingar, men òg dele, synliggjere og presentere det dei kjem fram til. (Foto: Andreas Graven)

Denne innsikta kan skape eit utgangspunkt for kunnskapsutvikling og bruk av kunnskap til utforming av tiltak. På den måten er Klimathon eit forsøk på å etablere ein slags organisatorisk infrastruktur for refleksjon, perspektivutvikling og kompetanseheving, der involverte aktørar i praksis vil lære av kvarandre. Ein fordel med ein meir organisert Klimathon, er at det forenklar arbeidet med å samle og strukturere kunnskap om klimatilpassing på tvers av sektorar, anten det er snakk om ulike delar av offentleg sektor, mellom forsking og praksis eller mellom privat og offentleg.

Dette prosjektet skal vidareutvikle Klimathon som arbeidsmetode på tre måtar: For det første ved å arrangere ei tredje utgåve hausten 2020, Klimathon 2020, som ein test på om arbeidsmetoden eignar seg for ei regionbasert arrangementsrekkje for 2021. For det andre skal prosjektet gjere eit litt grundigare analysearbeid om samproduksjon som tematikk for å styrke det faglege fundamentet til Klimathon som arbeidsmetode. For det tredje skapar òg Klimathon kvalitative data som kan nyttast i forsking. Det betyr at prosjektet òg skal reflektere rundt kva rolle slike data kan spele i forsking på klimatilpasning og klimaomstilling.

Prosjektleiar er Simon Neby ved NORCE Samfunn. Både Vestland fylkeskommune, CICERO Senter for klimaforskning, Nordlandsforskning, CET ved Universitetet i Bergen og Vestlandsforsking deltek.

Her kan du lese rapporten om Klimathon2020

Engelsk versjon av rapporten

---

startdato: 01.12.2020

sluttdato: 21.12.2021

Finansiert av: Noradapt

Eivind Brendehaug

Torunn G. Hønsi

Simon Neby, Norce

Konflikt og samspel i klimapolitikken

At alpinanlegg følgjer etter den sikre snøen til høgfjellet, kan fort føre til konflikt med andre miljøomsyn (Foto: Rudy og Peter Skitterians, Pixabay).

Dette prosjektet ser på kor vidt omsyna til klimatilpassing og utsleppskutt er i konflikt med kvarandre eller dreg i same retning, og korleis klimapolitikken påverkar vilkåra for å nå måla om berekraftig utvikling.

Klimapolitikken har som hovudmål å kutte utslepp av klimagassar for å redusere konsekvensane av menneskeskapte klimaendringar. Samstundes må vi tilpasse samfunnet til utslag av klimaendringane. Innan klimapolitikk og -forvaltning har styresmaktene likevel i liten grad sett desse politikkområda i samanheng. Ei slik jamføring er viktig fordi tiltak for det eine påverkar det andre.

Tilpassing kan skape nye utslepp

Eit eksempel på konflikt er tilpassing i skiturismen: når vintrane blir kortare og vi får mindre snø i låglandet, reiser folk gjerne lengre for å få sikker påskesnø. Å køyre langt for å finne gode snøforhold, vil føre med seg større klimautslepp og dermed forsterke drivhuseffekten. Vi har ikkje ein politikk for å hindre denne åtferda.

Også skidestinasjonane tilpassar seg, mellom anna gjennom å flytte skitrekk høgare opp i fjellsidene. Det gjer samtidig at skikøyringa kan kome i konflikt med omsynet til biologisk mangfald i høgfjellet – til dømes villreinen. Desse dyra er avhengige av store, inngrepsfrie areal, og Norge har forplikta seg til å sikre levekåra deira. Dette dømet viser behovet for å sjå tilpassing, klimautslepp og berekraft i samanheng, slik at tiltak for det eine ikkje slår i heil det andre.

Klimatilpassing bør ikkje føre til nye klimautslepp eller andre miljøbelastningar. Eit godt døme på berekraftig klimatilpassing er blågrøne strukturar, som både førebygger flaum og skapar grøne lunger i urbane strøk. Figuren viser open og lokal handtering av overvatn, og er henta frå NOU 2015:16, Overvann i byer og tettsteder — Som problem og ressurs.

Blågrøn førebygging

Det finst heldigvis gode eksempel på at tiltaka dreg i same retning. Å etablere såkalla «blågrøne strukturar» i tettstadar og byar, altså grøntareal kombinert med opne bekkar og dammar, vil både redusere risikoen for overflateflaum og dempe verknaden av hetebølgjer i lokalmiljøet. Blågrøne strukturar vil også stimulere det biologiske mangfaldet ved å gi dyr, planter og insekt betre levevilkår.

Råd om samordning

Forskarane skal studere korleis politikken kan stimulere til godt samspel mellom dei ulike klimaomsyna, men òg korleis konfliktar oppstår. Dette vil dei studere både på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå; i tillegg kjem samanhengen mellom dei ulike styringsnivåa. Prosjektet vil avgrense seg til å studere eitt fylke, og studien vil omfatte både fylkeskommunen og fylkesmannen (staten) sin politikk. I tillegg ser forskarane på to kommunar, med vekt på arealplanlegging, transport og bygningsmiljø.

Arbeidet skal munne ut i råd til styremaktene om korleis dei kan stimulere ei betre koordinering av politikken slik at samfunnet oppnår samspel og ikkje konflikt mellom kutt i klimautslepp, klimatilpassing og berekraftomsyn.

Fire av Noradapt-partnarane

Forskingsprosjektet blir leia av Vestlandsforsking. I tillegg deltek forskarar frå CICERO Senter for klimaforskning, SINTEF Co

---

Publikasjonar frå prosjektet

Gaarder, Sivertsen, Time, Skagen, Tønnesen, Groven og Brendehaug (2023). Slik ivaretas klima, miljø og naturmangfold i byggeprosjekter. SINTEF forskningsnytt.
https://www.sintef.no/siste-nytt/2023/slik-ivaretas-klima-miljo-og-naturmangfold-i-byggeprosjekter/

Skagen, Tønnesen, Gaarder, Groven, Sivertsen and Time (2023). Integrasjon av klima- og naturhensyn i planlegging og gjennomføring. Plan, 55, 1, 14-21.  https://www.idunn.no/doi/10.18261/plan.55.1.4

---

Startdato: 01.08.2020

Sluttdato: 31.12.2022

Finansiert av: Norges forskingsråd og Kunnskapsdepartementet

Eivind Brendehaug

Kyrre Groven

Torbjørn Selseng

Jennifer West, Cicero

Norsk klimamonitor 2021

Aldri før har det blitt forska så mykje på klimatilpassing i Noreg. Ulike aktørar samlar inn store mengder data frå eit mangfald av kjelder, til ulike forskingsføremål. Klimamonitor forsøker å samle dette og legge grunnlaget for å etablera ei koordinert datainnsamling på kryss og tvers av samfunnet. I desember 2021 lanserer vi ei ny nettside der vi deler ny innsikt frå Klimamonitor

Folk frå ulike sektorar kjem kvart år saman på den nasjonale konferansen #Klimaomstilling for å oppdatere seg på nye prosjekt og tema. Fordi det er vanskeleg å få oversikt over alt som føregår på dette området, har Noradapt gjennom forprosjektet Klimamonitor som mål å samle trådane, både for å gi oversikt og koordinere innsamling av nye data. Foto (frå #Klimaomstilling 2019): Kyrre Groven.

At klimatilpassing er ei oppgåve som rører ved alle delar av samfunnet, er ei erkjenning som vert stadig meir aktuell. Konsekvensane av klimaendringane legg føringar på planlegging, bygging og vedlikehald, men det påverkar òg korleis me kan bu og røre oss og korleis me kan drive næringsverksemd i framtida. Miljødirektoratet peikar på at alle i samfunnet har eit ansvar for å bidra til å løyse klimatilpassingsoppdraget: «den enkelte, husholdninger, private foretak og myndigheter».

Klimamonitor tek denne erkjenninga på alvor.

Storstilt datainnsamling

Eit forprosjekt har samla tidlegare forsking skissert hovudtrekka for ei storstilt datainnsamling i tre hovuddelar av samfunnet: hushald og individ, privat næringsliv og offentleg forvalting.

Hovudtema i undersøkinga:

1. samfunnets kunnskap om og haldningar til klimasårbarheit

2. samfunnets arbeid med klimatilpassing 

3. korleis samfunnet sitt arbeid med klimatilpassing står i forhold til målet om ei berekraftig utvikling

Forprosjektet har i 2021 gått over i eit hovudprosjekt. Eit viktig mål for dette hovudprosjektet er at datainnsamlinga skal vere godt koordinert med, og breitt forankra hjå, andre forskings- og forvaltingsaktørar som har interesse av forskinga på klimatilpassing i Noreg. Ein viktig del av forprosjektet har difor vore å avklare planar, forventingar og behov hjå andre.

I forprosjektet blei det òg gjennomført pilotundersøkingar i mange delar av samfunnet med ulike metodar og framgangsmåtar.

Offentleg forvalting

Offentleg forvalting er den delen av samfunnet som, naturleg nok, er best undersøkt. Her gjer vi opp kunnskapsstatus ved å analysere 13 tidlegare populasjons-spørjeundersøkingar til norske kommunar, gitt i tidsrommet 2007-2019. Vi gjennomfører òg ei undersøking til fylkeskommunar og fylkesmannsembete/statsforvaltarar som kartlegg rollefordelinga og rolleforståinga mellom desse.

Etablering av undersøkingar i kommunane og på direktorat- og etatsnivå er òg drøfta.

Privat næringsliv

Medan enkelte delar av samfunnet (og særleg delar av forvaltinga) er godt dekte i forskingslitteraturen, er det andre delar vi ikkje har like god forståing av. Det private næringslivet og hushaldingar er døme på det. I Noreg, så vel som internasjonalt, handlar litteraturen om det private næringslivet først og fremst om primærnæringar, reiseliv og finans.

For å utvide forståinga av tilpassingsinnsatsen i det private næringslivet, er det gjennomført ei pilotundersøking med konsulentar i samarbeid med Rådgivende Ingeniørers Forening. Undersøkinga viser mellom anna at det private næringslivet er mindre flinke enn alle delar av forvaltinga, både når det gjeld initiativ og kunnskap knytt til klimatilpassing.

Hushald og individ

Denne delen av samfunnet er det vi veit desidert minst om.

Ein gjennomgang av internasjonal litteratur viser likevel at det ei rekkje dimensjonar ved individuelle haldningar og handlekraft som er svært nyttige å undersøke i ein norsk kontekst.

Pilotundersøkinga tek form som ei deltaking i UiB sitt Medborgerpanel.

Les rapporten frå forprosjektet her

---

Startdato: 01.05.2020

Sluttdato: 01.03.2022

Finansiert av: noradapt

Torbjørn Selseng

Carlo Aall

Marta K. Jansen

Jennifer J. West, Cicero

Julia Olsen, Nordlandsforskning

Jostice

Natural and societal consequences of climate-forced changes of Jostedalsbreen Ice Cap (Jostice)

Forskingsprosjektet Jostice er den første store studien av Jostedalsbreen. Frå brefronten ved Nigardsbreen. (Foto: Maria C. Knagenhjelm, Fylkesmannen i Vestland)

Det internasjonale forskingsprosjektet med kortnamnet Jostice skal kartlegge ulike sider ved Jostedalsbreen. Det inneber måling av massebalanse, avrenning, isvolum og det lokale klimaet i områda rundt breen.

I tillegg til dei naturvitskaplege studiane, kjem vurderingar av korleis breen blir påverka av klimaendringane og kva det har å seie for lokalsamfunna rundt breen - særleg kraftproduksjon, reiseliv og landbruk.

Høgskulen på Vestlandet og Vestlandsforsking (begge i Noradapt) er blant partnarane i prosjektet. I tillegg deltek NVE, UiO og UiB og fleire internasjonale partnarar. Prosjektet er tildelt 17 millionar kroner frå Forskingsrådet.

Les meir på Jostice si heimeside

“Når Jostedalsbreen smeltar” - nyheitssak frå Noradapt, 18. desember 2019

---

Startdato: 01.01.2020

Sluttdato: 31.12.2023

Finansiert av: Noregs forskingsråd (klimaforsk)

Halvor Dannevig

Eivind Brendehaug

Tone Rusdal

Berekraftig klimatilpassing i matsektoren

Prosjektet handlar om to typar klimarisiko i matsektoren i Norge, det vil seie jordbruk, havbruk og fiskeri. Den eine typen klimarisiko forskarane skal sjå på, er tilpassing til klimapolitikk; den andre er berekraftig tilpassing til klimaendringar.

Fordi det er lite framgang å spore i reduksjon av klimagassutslepp, både i Noreg og verda, aukar fokuset på radikal eller djup omstilling. Ei slik omstilling krev omfattande endringar i korleis vi produserer og transporterer mat, men òg når det gjeld det enkeltpersonar må gjere. Difor vil prosjektet analysere korleis reduksjonar i klimagassutslepp heng saman med berekraftig tilpassing til eit klima i endring. Dette reiser nokre store spørsmål om berekraft i matsektoren knytt til klimagassutslepp, arealbruk, mattryggleik, rekruttering og eit levedyktig landbruk og korleis ein kan forstå desse samanhengane.

Prosjektleiar er Grete Hovelsrud ved Nordlandsforskning, derifrå deltek også Bjørn Vidar Vangelsten, Leticia A. Nogueira og Brigt Dale. Frå CICERO Senter for klimaforskning deltek Helene Amundsen og Erlend Hermansen. Frå Vestlandsforsking deltek Mari Korsbrekke og Tone Rusdal.

---

startDATO: 01.01.2020

sluttDATO: 31.12.2021

Finansiert AV: Noradapt

Grete Hovelsrud, Nordlandsforskning

Bjørn Vidar Vangelsten, Nordlandsforskning

Leticia A. Nogueira, Nordlandsforskning

Brigt Dale, Nordlandsforskning

Helene Amundsen, Cicero

Erlend Hermansen, Cicero

Mari H. Korsbrekke

Tone Rusdal

Vannklimrisk (Vassklimrisk)

Vassforvaltar i eit endra klima (Vannklimrisk/Vassklimrisk)

Meir nedbør, men òg fleire naturskadehendingar som flaum og skred, aukar risikoen for ureining av vatn. Prosjektet Vannklimrisk er eit ledd i samfunnet si førebygging av at miljøgifter kjem på avvege i naturen.

Prosjektet Vannklimrisk (Vassforvaltar i eit endra klima) går ut på å styrke førebygginga av naturskadehendingar som kan føre til at miljøgifter kjem på avvege i naturen. Fleire offentlege verksemder i tre fylke er med.

Miljøgifter hopar seg opp

Klimaendringar vil føre til meir nedbør og større avrenning av ureining frå land til sjø, og påverke både det økologiske og kjemiske vassmiljøet. Gamle og nye miljøgifter vil bli tatt opp av vasslevande organismer, hope seg opp i næringskjedene og til slutt havne på matfatet vårt.

Eit uventa og svært kraftig regnskyll førte til flaum og jordskred fleire stader i Jølster 30. juli 2019. Slike hendingar fører mellom anna til at vatn blir forureina, med mindre ein førebygger effektivt i flaumutsette område. (Foto: Linda Olin Reite, NRK)

Vassforvaltinga i Norge har i dag for liten kunnskap om miljøgiftpåvirkningar og lokal ureining av vassmiljøet til å vurdere om målet i EU sitt vassdirektiv om god kjemisk tilstand vert nådd innan 2021.

Nye verktøy

Prosjektet Vannklimrisk vil produsere ny kunnskap, og utvikle nye tilpassa verktøy, som lokal og regional forvaltning kan bruke for å identifisere lokale kjelder til miljøgifter og analysere risiko for spreiing av miljøgifter i eit endra klima.

Vannklimrisk går ut på å byggje kunnskap og utvikle nye forvaltingsverktøy i tett samarbeid med sakshandsamarar innan vassforvaltning, klimatilpassing, planarbeid og ureining. Sakshandsamarane kjem frå utvalde kommunar/vassområde, fylkeskommuar og fylkesmannsembete i fylka Trøndelag, Vestland og Vestfold og Telemark.

Lenke til verktøy utvikla i prosjektet

Hjelp til kartlegging

Prosjektgruppa skal utvikle eit nytt, digitalt kartleggingsverktøy for identifisering av lokale miljøgiftkjelder, "Miljøgiftkartleggaren". Dei skal i tillegg utvikle ein GIS-basert ROS-analyse som kan hjelpe kommunar og andre til å vurdere om miljøgifter kan spreiast til vassmiljøet som følgje av klimaendringar (styrtregn, flaum osb.).

Toksikolog Torunn G. Hønsi ved Vestlandsforsking har gjennomført fleire prosjekt om miljøgifter og auka avrenning. Forløparen til Vannklimrisk er Toksklim (2016-17), der offentlege aktørar på Vestlandet (RFF-finansiert). Foto: Vestlandsforsking

Vannklimrisk vil også utforske og analysere korleis samarbeidet er mellom vassområda, fylkeskommunane og fylkesmennene i dei tre fylka. Planen er å prøve ut nye samhandlingsformer der også forskarar deltek slik at ein kan styrke evna til å handtere dei komplekse utfordringane vassforvaltinga står overfor.

Mange deltakarar i tre fylke

Partnarskapen i Vannklimrisk har mange deltakarar frå dei tre involverte fylka: NTNU Institutt for geografi, fylkeskommunane Vestfold og Telemark, Vestland og Trøndelag, fylkesmannsembeta i Vestfold og Telemark, Vestland og Trøndelag i tillegg til 11 kommunar: Tønsberg, Larvik, Sogndal, Vik, Høyanger, Solund, Gulen, Oppdal, Orkland, Tynset og Rennebu. Vestland fylkeskommune har rolla som prosjekteigar, og prosjektleiaren er vassregionkoordinator Merete Farstad.

måla i prosjektet

Hovudmålet i prosjektet er å utvikle samhandlingsformer og verktøy for å setje miljø- og vassforvaltinga i stand til å vurdere risikoen for spreiing av miljøgifter til vassmiljøet som følgje av klimaendringar.

I tillegg kjem tre delmål:

1. Samskape nye samhandlingsformer for vass- og miljøforvaltninga

2. Utvikle eit digitalt verktøy for kartlegging av miljøgiftkjeder - Miljøgiftkartleggaren

3. Utvikle GIS-applikasjonar og ROS-verktøy for å analysere risiko for spreiing av miljøgifter og påverknad på vassmijøet som følgje av klimaendringar

Høyr Miljødirektoratet sitt webinar med Vannklimrisk (5. september 2023)

---

Startdato: 01.01.2020

Sluttdato: 31.12.2023

Finansiert av: RFF Vest

Torunn G. Hønsi

Marta Jansen

Idun A. Husabø

Roadadapt

Utprøving av to verktøy for analyse av klimarisiko og kost/nytte-vurdering av klimatilpassing innan drift og vedlikehald av vegar (RoadAdapt)

Føremålet med RoadAdapt er å teste to nye metodar for å vurdere kor godt viktige vegstrekningar i Norge toler klimaendringane, og eventuelt kor mykje ein kan spare ved å gjennomføre førebyggande tiltak.

Fleire av dei store ferdselsårane i Norge blir i periodar stengde på grunn av flaum, overvatn og ulike typar skred. Slike problem er venta å auke på grunn av klimaendringar. Difor vil Statens vegvesen skaffe seg betre oversikt over kor skoen trykker og kor vidt det løner seg å komme problema i forkjøpet med førebygging.

Fagfolka gjer vurderingane

Den eine metoden forskarane skal prøve ut, gjer bruk av kunnskapen og erfaringa til vegetaten sine eigne fagfolk på ulike fagområde. Forskarane set kunnskapen deira i system gjennom å halde ein serie med strukturerte samlingar.

Desse samlingane er lagt opp slik at fagfolka sjølve gjer vurderingar av konsekvensar og sannsyn for ulike hendingar langs ei vegstrekning. Forskarane legg vurderingane inn i ein modell for å rekne ut risikoen på vegstrekninga i eit endra klima.

Føre var?

Den andre metoden som skal prøvast ut i RoadAdapt, er eit verktøy for å vege kostnad opp mot nytte. Med andre ord: vil det løne seg å førebygge mot overvatn på ein flaumutsett veg, eller er skadepotensialet for lite og kostnaden for høg?

I denne delen av studien reknar forskarane ut kor mykje ein kan rekne med å spare eller tape på å setje i verk førebyggande tiltak langs den same vegstrekninga som ein rekna ut klimarisiko for. Grunnlaget for utrekninga er altså risikovurderinga frå den første metoden.

EUROPAVEG 39

Vegen som skal fungere som case i studien, er ei lengre strekning av E39 mellom Agder og Sogn og Fjordane. Europaveg 39 startar i Trøndelag og går via Trondheim, Ålesund, Bergen, Stavanger og Kristiansand. Vegen vart skilta E39 for 19 år sidan.

Vestlandsforsking utfører prosjektet saman med Menon Economics. Statens Vegvesen er oppdragsgjevar. Rapportane frå prosjektet finn du på Vestlandsforsking sine nettsider.

Les nyhendesaka Testar nye metodar for klimatilpassing av vegstrekningar

---

startdato: 25.09.2019

sluttdato: 31.12.2019

finansiert av: STATENS VEGVESEN

Carlo Aall

Torbjørn Selseng

Kyrre Groven

Unchain

Utvikling av ein medverknadsbasert metode for analyse av klimarisiko og klimasårbarheit (Unchain)

Unchain er eit internasjonalt forskingsprosjekt om å analysere lokal klimarisiko saman med innbyggjarane på staden. Vestlandsforsking leier prosjektet, som har deltakarar frå fleire europeiske land.

Den fulle prosjekttittelen til Unchain-prosjektet er Unpacking climate impact chains. A new generation of action- and user-oriented climate change risk assessments. Klimaendringane vil i åra framover halde fram med å påverke natur og samfunn på ulike måtar. Slik oppstår ei rekkje typar uønskt klimarisiko, alt frå auka flaumfare i byane til at drikkevatnet i springen oftare gjer folk sjuke på grunn av auka avrenning.

Risiko kan i dei fleste tilfelle reduserast gjennom ulike former for tilpassingstiltak. Tradisjonelt er det forskarar og andre “ekspertar” som har analysert klimarisiko, men i Unchain skal forskarar og såkalla “brukarar” – folk frå utanfor akademia – samarbeide om å utvikle nye metodar for å analysere klimarisiko. Gevinsten er at ein kan ta større omsyn til lokalkunnskap. Målet er at en slik metode i neste omgang skal gjere det enklare å utforme effektive klimatilpassingstiltak.

Andre institutt i Nederland, Tyskland, Spania, Østerrike, Sverige og Frankrike deltek òg. Den norske delen av forskinga er finansiert av Noregs forskingsråd. Det samla budsjettet for prosjektet er 20 millionar kroner. Arbeidet tek til i september 2019 og skal vare i tre år.

Les meir om prosjektet her

Les nyhendesaka “Ein metode for alle”

---

STARTDATO: 01.09.2019

SLUTTDATO: 01.09.2022

FINANSIERT AV: Noregs forskingsråd

Carlo Aall

Marta Jansen

Klimakonsekvensar Rogaland

Utgreiing av konsekvensar av klimaendringar på natur og samfunn i Rogaland - utfordringar, mogelegheiter og prioriteringar

I 2020 får Rogaland sin første fylkesdekkande klimatilpassingsplan, og Noradapt leverer ein viktig del av kunnskapsgrunnlaget.

Det faglege bidraget går ut på å skildre utfordringane og mogelegheitene ved klimaendringar for kommunane i Rogaland. Forskarane frå Vestlandsforsking, CICERO og NORCE Samfunn skal føreslå tiltak og prioriteringar av av tiltak for Rogaland fylkeskommune. Dei skal òg bidra til å samanstille eksisterande informasjon om konsekvensar av klimaendringar for natur og samfunn i Rogaland.

økonomiske konsekvensar

Noradapt si utgreiing om klimakonsekvensar i Rogaland skal hjelpe Rogaland fylkeskommune i skrivinga av Regionalplan for klimatilpasning i Rogaland 2020-2050. Planen skal vedtakast hausten 2020.

Noradapt skal kartlegge konsekvenser av klimaendringane for ulike arealtypar i fylket, med hovudvekt på sårbarheit og robustheit. For å gjere utfordringane konkrete for fylkeskommunen, skal forskarane utføre scenario-vurderingar på utvalde område. Økonomiske konsekvensar av klimaendringar på ulike samfunnsområde får størst merksemde i denne studien.

Lokale profilar

Forskarane har som mål å lage klimaprofilar på kommunenivå. Slike profilar kan vere eit viktig verktøy for å systematisere lokal klimakunnskap, ettersom regionale eller fylkesvise klimaprofilar kan bli for generelle.

TRE steg

Arbeidet Noradapt utfører for Rogaland fylkeskommune er delt inn i tre bolkar:

1. Analysere overordna konsekvenser av klimaendringar på natur og samfunn i Rogaland

2. Identifisere sårbare og robuste areal i Rogaland og omtale status, scenario og døme

3. Vurdere om ein kan utvikle lokale klimaprofilar med økosystemtilnærming, dvs. gjere koplingar mellom klimaeffektar og kva slags naturtypar som kjenneteiknar eit areal.

Meteorologisk institutt er underleverandør av lokale klimaanalysar i prosjektet.

Les rapportar frå prosjektet på Vestlandsforsking sine nettsider

---

STARTDATO: 20.08.19

SLUTTDATO: 31.12.19

FINANSIERT AV: ROGALAND FYLKESKOMMUNE

Carlo Aall

Marta Jansen

Kyrre Groven

Marie Pontoppidan, NORCE

Elisabeth Angell, NORCE Samfunn

Borgar Aamaas, Cicero

Hans Olav Hygen, Meteorologisk inst.

Fagbok i klimatilpassing og arealplanlegging

I takt med at undervisningstilbodet innan klimatilpassing er i utvikling på Høgskulen på Vestlandet og ved andre universitet og høgskular, er det behov for vitskapleg litteratur i tematikken. Fagboka skal vere retta mot nordiske forhold innan arealplanlegging med vekt på berekraftige løysingar.

I redaksjonsgruppa sit førsteamanuensis Marte Lange Vik og førstelektor Eli Heiberg, begge ved Institutt for miljø og naturvitskap ved Høgskulen på Vestlandet og forskar Mari Hanssen Korsbrekke ved Vestlandsforsking.

---

startdato: 01.07.2019

sluttdato: 31.12.2020

Finansiert av: Noradapt 

Eivind Brendehaug

Marte Lange Vik, HVL

Eli Heiberg, HVL

Mari H. Korsbrekke

Lausmasseskred i arealplanlegging

Intens nedbør utløyste fleire skred i Jølster i juli 2019. Spora i fjellsida var synlege i lang tid etter hendingane. (Foto: Eivind Brendehaug)

Lærdom frå sommarens skredhendingar og arbeidet med skogforvaltning i skredfarleg terreng i Jølster kommune

Prosjektet hentar lærdom frå skredhendingar (lausmasseskred) i Jølster, som no er ein del av Sunnfjord kommune, sommaren 2019. Målet er å auke kunnskapen om kva som må til for å endre praksis og tenke skredforebygging i forvaltning av skog.

Forskarane kartlegg lausmasseskred som er utløyst av intens nedbør, og ser på kva rolle grunneigarar, skogforvaltninga og kommunar (i kommunale planprosessar) gir skogen i samband med risikohandsaming.

Prosjektet blir gjennomført av førsteamanuensis Denise Ruther og høgskulelektor Lisbeth Dahle, begge ved Institutt for miljø- og naturvitskap ved Høgskulen på Vestlandet.

---

startDato: 01.07.2019

sluttdato: 31.12.2020

FinansierT av: Noradapt

Denise Ruther, HVL

Lisbeth Dahle, HVL

Klimatilpassing i Norges nasjonalparkkommuner

Klimaendringane påverkar alt nasjonalparkar og omlandet deira. Meir og kraftigare nedbør gjer det t.d. vanskeleg å ta seg fram til turområde. Enkelte stader har aukande issmelting hindra ferdsle på breen. Ved Nigardsbreen i Jostedalen (på biletet) måtte breførarane kutte ut den guida familieturen i 2019 (foto: Wikimedia Commons).

I eit forprosjekt finansiert av Miljødirektoratet undersøker Vestlandsforsking korleis klimatilpassing kan inkluderast i kriteriesettet for å få status som nasjonalparkkommune. Prosjektet skal òg bidra til å heve kunnskapen om korleis klimaendringar påverkar dei norske nasjonalparkkommunane.

Alle kommunar som har status som nasjonalparkkommune eller har ein tettstad med status som nasjonalparklandsby, kan søkje om å bli medlem av samanslutninga Norges nasjonalparkkommuner (NPKL). Kriteriane er utarbeidde av Miljødirektoratet. NPKL har i dag 32 medlemmer, medan talet på kommunar som kan velje å søkje om medlemskap er 102.

Vestlandsforsking gjennomfører forprosjektet i samarbeid med Norges nasjonalparkkommuner og Lesja kommune. Eit viktig mål med prosjektet er å førebu eit hovudprosjekt der medlemskommunane blir trekte inn. Tanken er at hovudprosjektet skal gå nærare inn på kompetansehevande tiltak som kan ruste nasjonalparkkommunane til å møte utfordringar som følgjer med klimaendringane.

Les meir på Vestlandsforsking sine nettsider

---

STARTDATO: 01.05.2019

SLUTTDATO: 01.05.2020

FINANSIERT AV: miljødirektoratet

Halvor Dannevig

Idun A. Husabø

Eivind Brendehaug

Mari Hanssen Korsbrekke

Frå to til eitt klimatilpassingsfylke: Kartlegging av erfaringar frå regionalt plan- og klimatilpassingsarbeid i nye Vestland

Vestlandsforsking og NORCE Samfunn gjer ei kartlegging av det samla erfaringsgrunnlaget på feltet klimatilpassing i det regionale plan- og utviklingsarbeidet i Sogn og Fjordane og Hordaland. Bakgrunnen er at dei to fylka blir slått saman til eitt fylke, Vestland, i 2020.

Prosjektet Frå to til eitt klimatilpassingsfylke: kartlegging av erfaringar frå regionalt plan- og klimatilpassingsarbeid i nye Vestland, har fire delmål:

• dokumentere kva erfaringar kvart av fylka har skaffa seg på dette feltet

• finne ut kva dei to fylka kan lære av kvarandre innan klimatilpassing

• vurdere kva for utfordringar og kunnskapsbehov det nye fylket står overfor i det vidare arbeidet med tilpassning til klimaendringar

• komme med forslag til korleis Vestland fylke kan møte dei nye utfordringane som følgjer av klimaendringane

Rapportane frå prosjektet er tilgjengelege på Vestlandsforsking sine nettsider

---

Startdato: 01.12.2018

sluttdato: 31.12.2019

finansiert av: sogn og fjordane fylkeskommune og hordaland fylkeskommune

Halvor Dannevig

Tone Rusdal

Idun A. Husabø

Kyrre Groven

Klimatilpassing i risiko- og sårbarhetsanalysar (ROS) for Oslo kommune

Klimaetaten i Oslo kommune opplevde at dagens bruk av risiko- og sårbarheitsanalysar (ROS-analysar) i planprosessen ikkje fanga opp konsekvensane av naturhendingar og klimaendringar på ein god nok måte. Dette var utgangspunktet for at dei bad Vestlandsforsking og Høgskulen på Vestlandet om å utarbeide ein rapport pmed innspel til ein betre praksis på området.

Rapporten skisserer mogelegheiter, barrierar og utfordringar i arbeidet med å integrere omsynet til klimaendringer i ROS-arbeidet. Forskarane har gitt råd om korleis ein kan unngå eller arbeide med barrierane og utnytte mogelegheitane, særleg i lys av den nye statlege planretningslinja for klimatilpassing.

Les rapporten “Klimatilpasning i risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS) for Oslo kommune”

---

Startdato: 01.12.2018

Sluttdato: 31.01.2019

Finansiert av: Oslo kommune

Carlo Aall

Kyrre Groven

Anders-Johan Almås

Miljøteknologi og klimatilpassing

Forskarane bak prosjektet, Tone Rusdal og Torunn G. Hønsi, la fram resultat for deltakarar frå næringslivet under konferansen Klimaomstilling 2019.

Vestlandsforsking gjennomfører ein studie av korleis miljøteknologi kan brukast i arbeidet med klimatilpassing. Spørmålet oppdragsgjevaren ønskjer eit svar på, er om dette kan tenkast å bli eit nytt, regionalt satsingsområde.

Måla med utgreiinga er å:

1. kartlegge synspunkt på, og forslag til, nye teknologiske løysingar for å møte utfordringane klimaendringer stiller samfunnet overfor

2. vurdere potensialet for å etablere Sogn som ein nasjonal møtearena for dette temaet og vurdere om det er grunnlag for å etablere ei ny næring i Sogn på dette området

Miljøteknologi kan i dette prosjektet vise til alle teknologiar, produkt og løysingar som direkte eller indirekte gagnar miljøet; i denne samanhengen handlar det om å tilpasse samfunnet til konsekvensar av forventa klimaendringar. Prosjektet vil sjå på både "hard" og "mjuk" teknologi. Det første omfattar tekniske endringar av produksjonsprosessar og/eller produkt, mens det det siste handlar om endra praksis i produksjonsprosessar og/eller produkt.

Les meir på Vestlandsforsking sine nettsider

Les rapporten "Klimatilpassingsteknologi - potensial for næringsutvikling og nasjonal møtearena i Sogn"

---

startdato: 01.11.2018

sluttdato: 01.05.2019

finansiert av: sogn regionråd

Carlo Aall

Torunn G. Hønsi

Tone Rusdal

Klimatilpassing i små og mellomstore kommunar: Kartlegging av erfaringar

For å få eit betre bilete av status for klimatilpassing i norske kommunar, gjennomførte KS ei nasjonal, nettbasert spørjeundersøking hausten 2017. KS ønskte endå meir kunnskap om kommunane sitt arbeid og kva behov dei hadde for oppfølgjing, og bestilte ein studie som Vestlandsforsking gjennomførte ved årsskiftet 2018-19.

Arbeidet omfatta djupneintervju med utvalde personar i 11 kommunar: Aurland, Gjerdrum, Harstad, Lund, Lyngen, Namsos, Nedre Eiker, Ringebu, Vestvågøy, Voss og Ørskog. Kommunane er valde ut fordi dei har færre enn 50.000 innbyggarar og særleg store skadeutbetalingar dei siste ti åra for naturskade knytt til flaum, stormflo, vind og skred.

På bakgrunn av studien kjem forskarane med fire tilrådingar:

• Statlege midlar til lokale sikringstiltak innan klimatilpassing bør styrkast vesentleg.

• Eit øyremerka tilskot til ein kommunal klimakoordinator for å sikre at den administrative kapasiteten kjem opp på eit nødvendig minstenivå.

• Ein nasjonal analyse av sårbarheit for klimaendringar i norske kommunar og korleis denne varierer med t.d. geografisk storleik, næringsgrunnlag og naturtype. Analysen skal gje eit nødvendig kunnskapsgrunnlag for ei meir målretta og effektiv klimatilpassing.

• Ei vesentleg styrking av arbeidet med å gjere kunnskap om klimautfordringar og tilpassingstiltak meir lokalt relevant. Dette gjeld både forsking, utvikling og statleg rettleiing.

Les rapporten “Kartlegging av erfaringer fra arbeidet med klimatilpasning i små- og mellomstore kommuner”

---

STARTDATO: 01.11.2018

SLUTTDATO: 01.03.2019

FINANSIERT AV: SOGN REGIONRÅD

Carlo Aall

Tone Rusdal

ClimTour

Verknader av klimaendringar på norsk, naturbasert reiseliv (ClimTour)

På verdsbasis er reiselivet er blant dei raskast veksande næringane. I Norge er næringa blitt ein viktig strategi for regional økonomisk utvikling. Samtidig trugar klimaendringane i aukande grad sjølve produksjonsgrunnlaget for det naturbaserte reiselivet. Skiturisme blir til dømes skadelidande når det manglar snø i skianlegga. Det naturbaserte reiselivet er heilt avhengig av økosystem- og klimatenester som snø, vakre landskap og eit livskraftig dyre- og planteliv. Reiselivet må òg ha ein velfungerande infrastruktur – men også vegar, hamner og telekommunikasjon blir påverka av klimaendringar.

Ein del skianlegg i Norge vil bli negativt påverka av klimaendringar etter kvart som milde vintrar blir vanlegare. Foto: Recbecca Sortland

Det finst førebels lite kunnskap om korleis norsk reiseliv samla sett vil bli påverka av klimaendringar. Det same gjeld reiselivet sin kapasitet til å tilpasse seg klimaendringar. ClimTour-prosjektet har som overordna mål å bringe fram ny kunnskap om vilkåra for berekraftig tilpassing til klimaendringar i det naturbaserte reiselivet i Norge. I tillegg kjem fire delmål:

1. Avdekke kva for klimaendringar som er kritiske for naturbasert reiseliv i Norge

2. Vurdere korleis klimaendringane kan råke utvalde økosystemtenester og fysisk infrastruktur som er kritisk for naturbasert reiseliv i Norge

3. Utvikle klimatilpasningsstrategiar for brukarpartnarane som deltek i prosjektet

4. Utvikle klimatenester for reiselivet

Prosjektet har fått ei varm mottaking i reiselivet, og mange har uttrykt at dette er noko dei ønskjer å vite meir om. I tråd med idealet om at dei ein forskar på bør delta i forskinga, er næringa òg representert i produksjonen av kunnskap. Grepet skal sikre at den nye kunnskapen blir relevant for reiselivet og at næringa kjenner eigarskap til funna i prosjektet. Forskarane håpar òg involveringa skal gjere det meir aktuelt for turistverksemder å setje i verk eigne tiltak for å tilpasse seg klimaendringane.

Prosjektet vil dra vekslar på faglege bidrag frå sentrale internasjonale forskarar innan reiseliv og klimaendringar. To konkrete produkt skal kome ut av prosjektet: ei reiselivsteneste integrert i klimaservicesenter.no og eit interaktivt klimaspel som skal stimulere til høgttenking om klimatilpassing i reiselivet.

Deltakarar i prosjektet

Reiselivsaktørar: Destinasjon Lofoten, Reisemål Hardangerfjorden, Visit Sognefjorden, Den Norske Turistforening (DNT), Flåm AS og NCE Tourism Fjord Norway

Norske forskingsmiljø i tillegg til Vestlandsforsking: Nordlandsforsking, Uni Research AS, MET Norge, Avdeling for biovitenskap ved Universitetet i Oslo og Miljøfaglig Utredning

Internasjonale deltakarar: Dr. Paul Peeters ved Senter for bærekraft, turisme og transport, Breda Universitet for Anvendt Vitenskap (CSTT); professor Daniel Scott ved University of Waterloo, Canada; professor Bruno Abegg ved Universitetet i Innsbruck, Austerrike og professor Michael C. Hall ved Institutt for ledelse, markedsføring og entreprenørskap, University of Canterbury, New Zealand

Les meir om prosjektet på Vestlandsforsking sine nettsider

Sjå filmen “Villvinter” av Johan Wildhagen

“Villvinter” formidlar nokre av forskingsfunna i prosjektet. Den korte filmen er laga av filmskapar og fotograf Johan Wildhagen for prosjektet, med klypp frå tre av case-destinasjonane i prosjektet: Flåm, Jotunheimen og Lofoten. Filmen formidlar ei melankolsk stemning knytt til tapet av is og snø.

---

STARTDATO: 01.01.2018

SLUTTDATO: 31.12.2022

FINANSIERT AV: NOREGS FORSKINGSRÅD