Formidling

, ,

Kartlegging av klimaspill

, ,

Foto: Unsplash

Spill har blitt en effektiv måte å engasjere folk i klimarelaterte temaer, fra klimapåvirkning og klimatilpasning til rettferdighet og maktfordeling.

Spill kan håndtere kompleksiteter og usikkerheter, og simulere potensielle utfall på en pedagogisk og kraftfull måte, ved å tilby «designede opplevelser» hvor spillerne kan lære gjennom å ta beslutninger og gjennomføre, fremfor å lese og lytte i tradisjonelle utdanningsformater. Spill kan også legge til rette for samproduksjon av kunnskap mellom forskere og brukere.

Utvikling av nye spill er i dag en gigantindustri. På verdensbasis finnes det over 3,1 milliarder mennesker som spiller dataspill, og industrien tjente mer enn 140 milliarder amerikanske dollar i 2020. Å kunne utnytte dette i utdanning, medvirkningsprosesser og forskning har et stort potensial for å skape positive ringvirkninger for samfunnet.

Dette prosjektet går ut på å kartlegge hva klimaspill er, bruken av dem, spillutviklingsmiljø og eksempler på klimaspill, alt med tanke på bruk i Noradapt.

Les rapporten “Kartlegging av klimaspill: Klimaspill som verktøy og metode for samproduksjon og formidling i Noradapt”

Startdato: 1. mai 2021

Sluttdato: 31. desember 2021

Finansiert av: Norges forskingsråd og Kunnskapsdepartementet

,

Klimathon

,

Prosjektet tek utgangspunkt i at kommunar, andre offentlege etatar, bedrifter og frivillige organisasjonar har ulike utfordringar når det gjeld klimatilpassing, og at standardiserte “klimatilpassingsoppskrifter” ikkje nødvendigvis vil treffe alle. Dette gjeld både regelverk og retningslinjer og konkrete, naturbaserte utfordringar.

Klimathon vart arrangert i 2018 og 2019, begge gonger i Bergen. Arbeidsmetodikken er eksperimentell og utforskande, og er tydeleg inspirert av IT-bransjens "hackathons". Deltakarane blir oppmoda om å ta i bruk eigne erfaringar, offentlege ressursar …

Klimathon vart arrangert i 2018 og 2019, begge gonger i Bergen. Arbeidsmetodikken er eksperimentell og utforskande, og er tydeleg inspirert av IT-bransjens "hackathons". Deltakarane blir oppmoda om å ta i bruk eigne erfaringar, offentlege ressursar og innsikt frå forsking på klimafeltet. Dei skal ikkje berre diskutere løysingar, men òg dele, synliggjere og presentere det dei kjem fram til. (Foto: Andreas Graven)

Denne innsikta kan skape eit utgangspunkt for kunnskapsutvikling og bruk av kunnskap til utforming av tiltak. På den måten er Klimathon eit forsøk på å etablere ein slags organisatorisk infrastruktur for refleksjon, perspektivutvikling og kompetanseheving, der involverte aktørar i praksis vil lære av kvarandre. Ein fordel med ein meir organisert Klimathon, er at det forenklar arbeidet med å samle og strukturere kunnskap om klimatilpassing på tvers av sektorar, anten det er snakk om ulike delar av offentleg sektor, mellom forsking og praksis eller mellom privat og offentleg.

Dette prosjektet skal vidareutvikle Klimathon som arbeidsmetode på tre måtar: For det første ved å arrangere ei tredje utgåve hausten 2020, Klimathon 2020, som ein test på om arbeidsmetoden eignar seg for ei regionbasert arrangementsrekkje for 2021. For det andre skal prosjektet gjere eit litt grundigare analysearbeid om samproduksjon som tematikk for å styrke det faglege fundamentet til Klimathon som arbeidsmetode. For det tredje skapar òg Klimathon kvalitative data som kan nyttast i forsking. Det betyr at prosjektet òg skal reflektere rundt kva rolle slike data kan spele i forsking på klimatilpasning og klimaomstilling.

Prosjektleiar er Simon Neby ved NORCE Samfunn. Både Vestland fylkeskommune, CICERO Senter for klimaforskning, Nordlandsforskning, CET ved Universitetet i Bergen og Vestlandsforsking deltek.

Her kan du lese rapporten om Klimathon2020

Engelsk versjon av rapporten

startdato: 01.12.2020

sluttdato: 21.12.2021

Finansiert av: Noradapt

,

Fagbok i klimatilpassing og arealplanlegging

,

I takt med at undervisningstilbodet innan klimatilpassing er i utvikling på Høgskulen på Vestlandet og ved andre universitet og høgskular, er det behov for vitskapleg litteratur i tematikken. Fagboka skal vere retta mot nordiske forhold innan arealplanlegging med vekt på berekraftige løysingar.

I redaksjonsgruppa sit førsteamanuensis Marte Lange Vik og førstelektor Eli Heiberg, begge ved Institutt for miljø og naturvitskap ved Høgskulen på Vestlandet og forskar Mari Hanssen Korsbrekke ved Vestlandsforsking.

startdato: 01.07.2019

sluttdato: 31.12.2020

Finansiert av: Noradapt