Utgreiing og utvikling

,

Adapt-map

,

Kartlegging av klimatilpasningsarbeid i eit utvalg land (Adapt-map)

Organisering av det nasjonale arbeidet med klimatilpassing i fem land, inkludert Finland, er tema for denne studien.

Dette prosjektet ser på klimatilpassing i fem nordeuropeiske land. Korleis har landa lagt opp til å arbeide med klimatilpassing på nasjonalt plan?

På oppdrag frå Miljødirektoratet kartlegg Noradapt og samarbeidspartar ved andre institusjonar korleis Sverige, Finland, Storbritannia, Tyskland, og Austerrike innrettar det nasjonale arbeidet med klimatilpassing.

Kartlegginga inkluderer ein gjennomgang av relevante dokument og intervju med representantar frå landa. Kartlegginga ser særleg på korleis styringssystem for klimatilpasningspolitikken fungerer, inkludert krav og føringar til ulike aktører, rutinar for å framskaffe felles kunnskapsgrunnlag nasjonalt (risiko- og sårbarheitsanalysar), og system for måling, rapportering og evaluering.

To av forskingspartnarane i Noradapt deltek i prosjektet:  Norce og Vestlandsforsking. I tillegg kjem Stockholm Environment Institute og University of Helsinki.

Startdato: 15. september 2022

Sluttdato: 28. februar 2023

Finansiert av: miljødirektoratet

, ,

Sårbarhetsanalyse klima og miljø for Nordland fylkeskommune og Troms fylkeskommune

, ,

Fra Reine i Lofoten. Foto: Jørn Eriksen (Unsplash)

De to fylkesvise prosjektene skal kartlegge mulige konsekvenser av klimaendringene for kommunene i Nordland og kommunene i Troms frem mot år 2050 og 2100, og identifisere spesielt sårbare områder og terrestriske, akvatiske og marine økosystemtjenester med utgangspunkt i spesifiserte regioner.

I tillegg skal prosjektet undersøke hvordan de mulige konsekvensene av klimaendringer kan påvirke tjenesteproduksjonen og utøvelse av de lovpålagte oppgavene til kommunene.

Det første prosjektet ledes av Nordlandsforskning, mens det andre ledes av Vestlandsforsking.

Startdato: 1. august 2023

Sluttdato: 31. januar 2024

Finansiert av: Nordland fylkeskommune og Troms fylkeskommune

,

Klimarobust vegforvaltning gjennom tverrsektorielt samarbeid i Vestland fylke

,

Foto: Bruno van der Kran (Unsplash)

Prosjektet skal utvikle nye former for tverrsektorielt samarbeidet på regionalt forvaltningsnivå for dermed å styrke innsatsen i arbeidet med klimatilpassing innafor vegforvaltninga i Vestland fylke.

Særleg viktig er det å få til eit samarbeid mellom sektorstyresmakter med ansvar for veg, beredskap, arealplanlegging, og samfunnsutvikling.

Klimatilpassing som gjeld vegtransport er særleg avhengig av tverrsektorielt samarbeid mellom ulike økonomiske sektorar, mellom ulike offentlege styresmakter, og mellom vegeigar og aktørar som forvaltar areal som grensar opp mot vegane. Det regionale nivået er truleg godt eigna til å prøve ut ei styrking av eit tverrsektorielt samarbeid som omfattar alle desse aspekta.

Startdato: 15. september 2022

Sluttdato: 30. juni 2023

Finansiert av: regionalt forskingsfond vestland

,

Klimarobust vegforvaltning gjennom tverrsektorielt samarbeid i Vestland fylke

,

Prosjektet skal utvikle nye former for tverrsektorielt samarbeidet på regionalt forvaltningsnivå for dermed å styrke innsatsen i arbeidet med klimatilpassing innafor vegforvaltninga i Vestland fylke.

Foto: Unsplash

Særleg viktig er det å få til eit samarbeid mellom sektorstyresmakter med ansvar for veg, beredskap, arealplanlegging, og samfunnsutvikling.

Klimatilpassing som gjeld vegtransport er særleg avhengig av tverrsektorielt samarbeid mellom ulike økonomiske sektorar, mellom ulike offentlege styresmakter, og mellom vegeigar og aktørar som forvaltar areal som grensar opp mot vegane. Det regionale nivået er truleg godt eigna til å prøve ut ei styrking av eit tverrsektorielt samarbeid som omfattar alle desse aspekta.

Startdato: 15. september 2022

Sluttdato: 30. juni 2023

Finansiert av: regionalt forskingsfond vestland

,

TransAdapt

,

Making trans-border climate change risks tangible for adaptation actions (TransAdapt)

Erfaringane med covid-19 har auka medvitet rundt grenseoverskridande klimarisiko, altså at det skjer noko ei eitt land som er knytt til klimaendringar, og at dette får ringverknader i heilt andre land. Dette er ein type risiko samfunnet òg må tilpasse seg til, i tillegg til “tradisjonell” klimarisiko.

Hovudmålet med prosjektet er å undersøke og vise korleis ein kan setje grenseoverskridande klimarisiko på dagsorden i det lokale og nasjonale arbeidet med klimatilpassing. Prosjektet har i tillegg fire delmål.

Fire av forskingspartnarane i Noradapt deltek i prosjektet: Nordlandsforskning, Cicero, Norce og Vestlandsforsking. I tillegg kjem Stockholm Environment Institute.

Delmål

  1. utvikle ein indikatorbasert ovanfra-og-ned-metode for å analysere grenseoverskridande klimarisiko på nasjonalt nivå

  2. demonstrere korleis ein kan analysere grenseoverskridande klimarisiko for spesifikke sektorar

  3. demonstrere korleis ein kan analysere risikoeigarskap langs og på tvers av verdikjeder og policynivå

  4. analysere styring på flere nivå, og på tvers av sektorar, for tilpassing til grenseoverskridande klimarisiko

STARTDATO: 01.12.2021

SLUTTDATO: 31.12.2025

FINANSIERT AV: Noradapt

,

Co-Adapt

,

Communities for Climate Change Action (Co-Adapt)

Målet for prosjektet er å utvikle eit medverknads-verktøy for klimaomstilling. Verktøyet skal legge til rette for klimatilpassing og utsleppsreduksjonar i byar i Polen.

Prosjektet ser på strategiar for å kome forbi barrierar for aktivitet og grasrot-deltaking, og vi legg vekt på å finne innovative design for anvendt forsking på klimaomstilling.

Prosjektet vil bidra til å styrke resiliens og integrere fleire i medverknadsprosessar i bysamfunn. Det kan styrke byane si evne til å omstille seg. Behovet for tilpassing til klimaendringar aukar, også i byane.

Verktøyet tek i bruk metodar som blir kalla «serious gaming» og vil opne for å eksperimentere med strategiar og løysingar på klimaproblema. Vi vil gjerne kome over det såkalla «motivasjonsgapet» i klimaomstillinga og skape eit breitt og stort engasjement for arbeid med klimaomstilling.

STARTDATO: 01.10.2021

SLUTTDATO:

FINANSIERT AV: NOREGS FORSKINGSRÅD

,

Nordic perspectives on transboundary impacts of climate change

,

Prosjektet er ei utgreiing for Nordisk Råd om grenseoverskridande klimarisiko.

Hovedmålet med prosjektet er å betre forståinga av korleis grenseoverskridande konsekvensar av klimaendringar verkar inn på dei nordiske landene. Prosjektet skal òg peike på prioriterte sektorar og mogelege område for felles nordisk innsats.

Prosjektleiar: Kati Berninger, Tyrsky Consulting Ltd.

STARTDATO: 21.09.2021

SLUTTDATO: 01.05.2022

FINANSIERT AV: Nordisk ministerråd

,

Berekraftanalyse av klimatilpassing

,

Prosjektet skal lage ei berekraftanalyse for utvalde klimatilpassingstiltak som er relevante for Rogaland. Stavanger kommune er prosjekteigar, og Sintef leier prosjektet.

I prosjektet skal vi først kartlegge klimasårbarheita til kommunane i Rogaland. Denne kartlegginga vil utgjere grunnlaget for utvalet av klimatilpassingstiltaka som skal analyserast. Tekniske kriterium for klimatilpassingstiltaka skal beskrivast og talfestast.

Desse aktørane deltek i prosjektet:

Forsking:

  • Vestlandsforsking

  • SINTEF community

Kommunar/fylkeskommunar:

  • Sauda kommune

  • Sola kommune

  • Gjesdal kommune

  • Karmøy kommune

  • Hjelmeland kommune

  • Rogaland fylkeskommune

Næringsliv/konsulentselskap:

  • Asplan Viak AS

  • Faber Bygg AS

  • Sweco Norge AS

  • Skjæveland gruppen

I berekraftanalysane skal partnarane først definere kva for berekraftsmål dei ulike tiltaka skal bidra til å oppfylle. Desse måla skal dekke dimensjonane teknisk yting, økonomi, miljøvenlegheit, samsvar med regelverk og samfunnsnytte. Deretter skal ein i prosjektet definere kva for kriterium ein skal nytte for å måle måloppnåing for dei utvalde klimatilpassingstiltaka.

I neste steg skal vi utarbeide indikatorar som igjen skal brukast til å talfeste desse kriteria. På grunn av usikkerheit knytt til framtidas klima, vil scenario vere ein del av i analysen, og det er brukerpartnarane som bestemmer vektinga av dei ulike dimensjonane i scenarioanalysane. Denne trestegs-analysa - definere mål, kriterium og indikatorar - byggjer på eksisterande og pågåande studiar, og er ein iterativ prosess som krev sterk involvering av brukerpartnarar.

Partane, dvs. kommunane og andre interessentar, skal i fellesskap finne ut kva for mål og kriterium som er relevante for Rogaland, og finne ut kva som er tilgjengeleg av informasjon og data som kan gje verdi på indikatorane.

Det fjerde steget i analysen er å rangere dei ulike klimatilpassingstiltaka. Denne rangeringa vil gje kommunane eit grunnlag for å velje dei mest berekraftige kombinasjonane av klimatilpassingstiltak for å avbøte lokale sårbarheteit av ulike slag.

Kontaktperson i Sintef: Hanne Kvitsand

Kontaktperson i Stavanger kommune: Hugo Kind

STARTDATO: 01.08.2021

SLUTTDATO: 31.07.2024

FINANSIERT AV: Regionalt forskingsfond Rogaland

,

Barrierar for klimatilpassing på lokalt og regionalt nivå

,

CICERO, Nordlandsforskning og Vestlandsforsking skal på oppdrag frå Miljødirektoratet samanstille eksisterande kunnskap om barrierar for å nå det nasjonale målet om klimatilpassing og dagens verkemiddelapparat for klimatilpassing.

Kunnskapssamanstillinga skal innehalde ei avklaring av omgrepa “barrierar” og “verkemiddelapparat”. Vidare skal prosjektet lage ein oppdatert status for barrierar på lokalt og regionalt nivå gjennom ei brei involvering av relevante brukargrupper.

Prosjektet er leia av CICERO Senter for klimaforskning.

STARTDATO: 01.06.21

SLUTTDATO: 31.12.21

FINANSIERT AV: MILJØDIREKTORATET

,

Indikatorar for klimatilpassing av bygningar og infrastruktur i kommunar

,

Prosjektet skal vidareutvikle indikatorar for klimatilpassing i kommunar og tilpasse desse til Vestlandet.

Prosjektet vil byggje på eksisterande forsking, og vil primært vere ei vidareføring av prosjektet Indikatorer for måling av klimatilpasning av fysiske områder, bygninger og infrastruktur i små, mellomstore og store kommuner, som SINTEF utarbeider saman med Nettverk for klimatilpasning i Trøndelag.
Dette prosjektet byggjer igjen på MRE-modellen og indikatorar utvikla for reduksjon av klimagassutslepp i forskingssenteret ZEN. Aktiviteten vil òg gå parallelt med relevant arbeid innan klimatilpassing i forskingssenteret Klima 2050.

Partnarar i prosjektet

  • Vestlandsforsking

  • Sintef

  • Osterøy kommune

  • Sunnfjord kommune

  • Kvam Herad

  • Sogndal kommune

  • Fitjar kommune

  • Kinn kommune

  • Luster kommune

  • Trondheim kommune

  • Vestland fylkeskommune

Kommunane vil ha ulike utgangspunkt. Vi startar difor med å kartlegge kva kommunane har av ROS-analysar, kommuneplanar og klimaplanar (kommunedelplan for klima eller temaplan for klima). Deretter ser vi på kommunen sin analyse av klimasårbarheit. Dersom kommunane ikkje har utarbeidd slike dokument, vil utarbeiding av desse vere nyttig input til utviklinga av indikatorar og arbeidet med å gjere dei meir relevante for Vestlandet.

Vi vil vidare, ved hjelp av tilgjengelege data, utvikle eit sett med enkle indikatorar for klimatilpassing av bygningar og infrastruktur i kommunar. Vi vil ha søkelys på indikatorar som kan graderast og samanliknast på tvers av kommunar og over tid. Indikatorane skal òg skilje på aktørnivå og kor langt kommunane er komne i klimatilpassingsarbeidet. Vi skal teste indikatorane og utarbeide ein rettleiar i korleis ein brukar dei.

Vi ønskjer vidare å utvikle økonomiske indikatorar for klimatilpassing av bygningar og infrastruktur i kommunane. Dette inneber indikatorar for nytte- og kostnadsanalysar for investeringar der ein tek omsyn til forventa verknader av klimaendringar, og for budsjett-allokering til klimatilpassingstiltak. I tillegg ønskjer vi å utvikle indikatorar for klimatilpassing i drift, til dømes i form av vedlikehaldskostnader. Vi vil talfeste relevante indikatorar som ein del av prosjektet.

startdato: 01.05.2021

sluttdato: 30.04.2024

finansiert av: Regionale forskningsfond Vestland

, ,

Kartlegging av klimaspill

, ,

Foto: Unsplash

Spill har blitt en effektiv måte å engasjere folk i klimarelaterte temaer, fra klimapåvirkning og klimatilpasning til rettferdighet og maktfordeling.

Spill kan håndtere kompleksiteter og usikkerheter, og simulere potensielle utfall på en pedagogisk og kraftfull måte, ved å tilby «designede opplevelser» hvor spillerne kan lære gjennom å ta beslutninger og gjennomføre, fremfor å lese og lytte i tradisjonelle utdanningsformater. Spill kan også legge til rette for samproduksjon av kunnskap mellom forskere og brukere.

Utvikling av nye spill er i dag en gigantindustri. På verdensbasis finnes det over 3,1 milliarder mennesker som spiller dataspill, og industrien tjente mer enn 140 milliarder amerikanske dollar i 2020. Å kunne utnytte dette i utdanning, medvirkningsprosesser og forskning har et stort potensial for å skape positive ringvirkninger for samfunnet.

Dette prosjektet går ut på å kartlegge hva klimaspill er, bruken av dem, spillutviklingsmiljø og eksempler på klimaspill, alt med tanke på bruk i Noradapt.

Les rapporten “Kartlegging av klimaspill: Klimaspill som verktøy og metode for samproduksjon og formidling i Noradapt”

Startdato: 1. mai 2021

Sluttdato: 31. desember 2021

Finansiert av: Norges forskingsråd og Kunnskapsdepartementet

,

Medverknadsmetodar for berekraftig klimatilpassing

,

For å sikre ei berekraftig utvikling i samfunnet, bør klimaomstilling og klimatilpassing vere godt integrert i regionale og lokale planprosessar. Samtidig er det behov for å mobilisere lokal kunnskap til dette arbeidet og å sikre god forståing og engasjement for klimatilpassingstiltak hos innbyggarar i kommunane.

Tidlegare kartleggingar har konkludert med at kommunar ofte har utfordringar med å tolke flaumdata, samtidig som at auka uvisse skapar nye utfordringar i ulike sektorar. Dette kan tyde på at det er behov for å utvikle eit breiare datagrunnlag og betre kommunikasjonsmetodar for risikovurderingar i lokale kontekstar.

Prøver ut metodar

I samarbeid med Vestland fylkeskommune, og med finansiering frå Forskingsrådet, skal Vestlandsforsking, Norce Klima og Institutt for geografi ved NTNU teste ut ulike medverknadsmetoder for datainnsamling, visualisering av klimakunnskap og deltaking i planprosessar. Dette skal skje i tre kommunar: Osterøy, Sunnfjord og Kinn, som også er med i prosjektet og som alle har behov for å styrke arbeidet med klimatilpassing.

Dette skal prosjektet utvikle:

  • medforskingsmetodar for å skape større engasjement og legitimitet til kunnskapsgrunnlaget som klimatilpassinga byggjer på

  • visualiserings- og formidlingsmetodar som gjer kunnskapen tilgjengeleg og relevant for innbyggjarar

  • deltakingsmetodar for å auke innbyggjarane sitt engasjementet i planprosessar

Innbyggjarar blir oppmoda til å registrere flaum- og overvasshendingar i ein app og dele vêrdata frå private målestasjonar. Foto: Institutt for geografi, NTNU

Folk kan dele eigne data

Medforskingsmetodar kallast gjerne «citizen science» på engelsk, og inneber at vanlege folk tek del i forskinga. I dette prosjektet vil innbyggjarane kunne bidra gjennom å ta i bruk ein smarttelefon-app for registrering av flaum og overvasshendingar. Dei kan også dele data frå sine private vêrstasjonar.

Ideén til prosjektet blei til under eit doktorgradskurs som Senter for klima- og energiomstilling (CET) ved Universitetet i Bergen heldt i samarbeid med Noradapt og andre partnarar hausten 2019. Der deltok medarbeidarar frå Vestland fylkeskommune, dei tre kommunane og fou-partnarar i prosjektet.

Prosjektet er leia av Vestland fylkeskommune, ved Lene Omdahl.

STARTDATO: 01.04.2021

SLUTTDATO: 01.04.2024

FINANSIERT AV: Norges forskningsråd

,

Roadadapt

,

Utprøving av to verktøy for analyse av klimarisiko og kost/nytte-vurdering av klimatilpassing innan drift og vedlikehald av vegar (RoadAdapt)

Føremålet med RoadAdapt er å teste to nye metodar for å vurdere kor godt viktige vegstrekningar i Norge toler klimaendringane, og eventuelt kor mykje ein kan spare ved å gjennomføre førebyggande tiltak.

Fleire av dei store ferdselsårane i Norge blir i periodar stengde på grunn av flaum, overvatn og ulike typar skred. Slike problem er venta å auke på grunn av klimaendringar. Difor vil Statens vegvesen skaffe seg betre oversikt over kor skoen trykker og kor vidt det løner seg å komme problema i forkjøpet med førebygging.

Fagfolka gjer vurderingane

Den eine metoden forskarane skal prøve ut, gjer bruk av kunnskapen og erfaringa til vegetaten sine eigne fagfolk på ulike fagområde. Forskarane set kunnskapen deira i system gjennom å halde ein serie med strukturerte samlingar.

Desse samlingane er lagt opp slik at fagfolka sjølve gjer vurderingar av konsekvensar og sannsyn for ulike hendingar langs ei vegstrekning. Forskarane legg vurderingane inn i ein modell for å rekne ut risikoen på vegstrekninga i eit endra klima.

Føre var?

Den andre metoden som skal prøvast ut i RoadAdapt, er eit verktøy for å vege kostnad opp mot nytte. Med andre ord: vil det løne seg å førebygge mot overvatn på ein flaumutsett veg, eller er skadepotensialet for lite og kostnaden for høg?

I denne delen av studien reknar forskarane ut kor mykje ein kan rekne med å spare eller tape på å setje i verk førebyggande tiltak langs den same vegstrekninga som ein rekna ut klimarisiko for. Grunnlaget for utrekninga er altså risikovurderinga frå den første metoden.

EUROPAVEG 39

Vegen som skal fungere som case i studien, er ei lengre strekning av E39 mellom Agder og Sogn og Fjordane. Europaveg 39 startar i Trøndelag og går via Trondheim, Ålesund, Bergen, Stavanger og Kristiansand. Vegen vart skilta E39 for 19 år sidan.

Vestlandsforsking utfører prosjektet saman med Menon Economics. Statens Vegvesen er oppdragsgjevar. Rapportane frå prosjektet finn du på Vestlandsforsking sine nettsider.

Les nyhendesaka Testar nye metodar for klimatilpassing av vegstrekningar

startdato: 25.09.2019

sluttdato: 31.12.2019

finansiert av: STATENS VEGVESEN

 
,

Unchain

,

Utvikling av ein medverknadsbasert metode for analyse av klimarisiko og klimasårbarheit (Unchain)

Unchain er eit internasjonalt forskingsprosjekt om å analysere lokal klimarisiko saman med innbyggjarane på staden. Vestlandsforsking leier prosjektet, som har deltakarar frå fleire europeiske land.

Den fulle prosjekttittelen til Unchain-prosjektet er Unpacking climate impact chains. A new generation of action- and user-oriented climate change risk assessments. Klimaendringane vil i åra framover halde fram med å påverke natur og samfunn på ulike måtar. Slik oppstår ei rekkje typar uønskt klimarisiko, alt frå auka flaumfare i byane til at drikkevatnet i springen oftare gjer folk sjuke på grunn av auka avrenning.

Risiko kan i dei fleste tilfelle reduserast gjennom ulike former for tilpassingstiltak. Tradisjonelt er det forskarar og andre “ekspertar” som har analysert klimarisiko, men i Unchain skal forskarar og såkalla “brukarar” – folk frå utanfor akademia – samarbeide om å utvikle nye metodar for å analysere klimarisiko. Gevinsten er at ein kan ta større omsyn til lokalkunnskap. Målet er at en slik metode i neste omgang skal gjere det enklare å utforme effektive klimatilpassingstiltak.

Andre institutt i Nederland, Tyskland, Spania, Østerrike, Sverige og Frankrike deltek òg. Den norske delen av forskinga er finansiert av Noregs forskingsråd. Det samla budsjettet for prosjektet er 20 millionar kroner. Arbeidet tek til i september 2019 og skal vare i tre år.

Les meir om prosjektet her

Les nyhendesaka “Ein metode for alle”

STARTDATO: 01.09.2019

SLUTTDATO: 01.09.2022

FINANSIERT AV: Noregs forskingsråd

,

Klimakonsekvensar Rogaland

,

Utgreiing av konsekvensar av klimaendringar på natur og samfunn i Rogaland - utfordringar, mogelegheiter og prioriteringar

I 2020 får Rogaland sin første fylkesdekkande klimatilpassingsplan, og Noradapt leverer ein viktig del av kunnskapsgrunnlaget.

Det faglege bidraget går ut på å skildre utfordringane og mogelegheitene ved klimaendringar for kommunane i Rogaland. Forskarane frå Vestlandsforsking, CICERO og NORCE Samfunn skal føreslå tiltak og prioriteringar av av tiltak for Rogaland fylkeskommune. Dei skal òg bidra til å samanstille eksisterande informasjon om konsekvensar av klimaendringar for natur og samfunn i Rogaland.

økonomiske konsekvensar

Noradapt si utgreiing om klimakonsekvensar i Rogaland skal hjelpe Rogaland fylkeskommune i skrivinga av Regionalplan for klimatilpasning i Rogaland 2020-2050. Planen skal vedtakast hausten 2020.

Noradapt si utgreiing om klimakonsekvensar i Rogaland skal hjelpe Rogaland fylkeskommune i skrivinga av Regionalplan for klimatilpasning i Rogaland 2020-2050. Planen skal vedtakast hausten 2020.

Noradapt skal kartlegge konsekvenser av klimaendringane for ulike arealtypar i fylket, med hovudvekt på sårbarheit og robustheit. For å gjere utfordringane konkrete for fylkeskommunen, skal forskarane utføre scenario-vurderingar på utvalde område. Økonomiske konsekvensar av klimaendringar på ulike samfunnsområde får størst merksemde i denne studien.

Lokale profilar

Forskarane har som mål å lage klimaprofilar på kommunenivå. Slike profilar kan vere eit viktig verktøy for å systematisere lokal klimakunnskap, ettersom regionale eller fylkesvise klimaprofilar kan bli for generelle.

TRE steg

Arbeidet Noradapt utfører for Rogaland fylkeskommune er delt inn i tre bolkar:

1. Analysere overordna konsekvenser av klimaendringar på natur og samfunn i Rogaland

2. Identifisere sårbare og robuste areal i Rogaland og omtale status, scenario og døme

3. Vurdere om ein kan utvikle lokale klimaprofilar med økosystemtilnærming, dvs. gjere koplingar mellom klimaeffektar og kva slags naturtypar som kjenneteiknar eit areal.

Meteorologisk institutt er underleverandør av lokale klimaanalysar i prosjektet.

Les rapportar frå prosjektet på Vestlandsforsking sine nettsider

STARTDATO: 20.08.19

SLUTTDATO: 31.12.19

FINANSIERT AV: ROGALAND FYLKESKOMMUNE

,

Klimatilpassing i Norges nasjonalparkkommuner

,
Klimaendringane påverkar alt nasjonalparkar og omlandet deira. Meir og kraftigare nedbør gjer det t.d. vanskeleg å ta seg fram til turområde. Enkelte stader har aukande issmelting hindra ferdsle på breen. Ved Nigardsbreen i Jostedalen (på biletet) m…

Klimaendringane påverkar alt nasjonalparkar og omlandet deira. Meir og kraftigare nedbør gjer det t.d. vanskeleg å ta seg fram til turområde. Enkelte stader har aukande issmelting hindra ferdsle på breen. Ved Nigardsbreen i Jostedalen (på biletet) måtte breførarane kutte ut den guida familieturen i 2019 (foto: Wikimedia Commons).

I eit forprosjekt finansiert av Miljødirektoratet undersøker Vestlandsforsking korleis klimatilpassing kan inkluderast i kriteriesettet for å få status som nasjonalparkkommune. Prosjektet skal òg bidra til å heve kunnskapen om korleis klimaendringar påverkar dei norske nasjonalparkkommunane.

Alle kommunar som har status som nasjonalparkkommune eller har ein tettstad med status som nasjonalparklandsby, kan søkje om å bli medlem av samanslutninga Norges nasjonalparkkommuner (NPKL). Kriteriane er utarbeidde av Miljødirektoratet. NPKL har i dag 32 medlemmer, medan talet på kommunar som kan velje å søkje om medlemskap er 102.

Vestlandsforsking gjennomfører forprosjektet i samarbeid med Norges nasjonalparkkommuner og Lesja kommune. Eit viktig mål med prosjektet er å førebu eit hovudprosjekt der medlemskommunane blir trekte inn. Tanken er at hovudprosjektet skal gå nærare inn på kompetansehevande tiltak som kan ruste nasjonalparkkommunane til å møte utfordringar som følgjer med klimaendringane.

Les meir på Vestlandsforsking sine nettsider

STARTDATO: 01.05.2019

SLUTTDATO: 01.05.2020

FINANSIERT AV: miljødirektoratet

,

Klimatilpassing i risiko- og sårbarhetsanalysar (ROS) for Oslo kommune

,
Oslos byvåpen

Klimaetaten i Oslo kommune opplevde at dagens bruk av risiko- og sårbarheitsanalysar (ROS-analysar) i planprosessen ikkje fanga opp konsekvensane av naturhendingar og klimaendringar på ein god nok måte. Dette var utgangspunktet for at dei bad Vestlandsforsking og Høgskulen på Vestlandet om å utarbeide ein rapport pmed innspel til ein betre praksis på området.

Rapporten skisserer mogelegheiter, barrierar og utfordringar i arbeidet med å integrere omsynet til klimaendringer i ROS-arbeidet. Forskarane har gitt råd om korleis ein kan unngå eller arbeide med barrierane og utnytte mogelegheitane, særleg i lys av den nye statlege planretningslinja for klimatilpassing.

Les rapporten “Klimatilpasning i risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS) for Oslo kommune”

Startdato: 01.12.2018

Sluttdato: 31.01.2019

Finansiert av: Oslo kommune

,

Miljøteknologi og klimatilpassing

,
Forskarane bak prosjektet, Tone Rusdal og Torunn G. Hønsi, la fram resultat for deltakarar frå næringslivet under konferansen Klimaomstilling 2019.

Forskarane bak prosjektet, Tone Rusdal og Torunn G. Hønsi, la fram resultat for deltakarar frå næringslivet under konferansen Klimaomstilling 2019.

Vestlandsforsking gjennomfører ein studie av korleis miljøteknologi kan brukast i arbeidet med klimatilpassing. Spørmålet oppdragsgjevaren ønskjer eit svar på, er om dette kan tenkast å bli eit nytt, regionalt satsingsområde.

Måla med utgreiinga er å:

  1. kartlegge synspunkt på, og forslag til, nye teknologiske løysingar for å møte utfordringane klimaendringer stiller samfunnet overfor

  2. vurdere potensialet for å etablere Sogn som ein nasjonal møtearena for dette temaet og vurdere om det er grunnlag for å etablere ei ny næring i Sogn på dette området

Miljøteknologi kan i dette prosjektet vise til alle teknologiar, produkt og løysingar som direkte eller indirekte gagnar miljøet; i denne samanhengen handlar det om å tilpasse samfunnet til konsekvensar av forventa klimaendringar. Prosjektet vil sjå på både "hard" og "mjuk" teknologi. Det første omfattar tekniske endringar av produksjonsprosessar og/eller produkt, mens det det siste handlar om endra praksis i produksjonsprosessar og/eller produkt.

Les meir på Vestlandsforsking sine nettsider

Les rapporten "Klimatilpassingsteknologi - potensial for næringsutvikling og nasjonal møtearena i Sogn"

startdato: 01.11.2018

sluttdato: 01.05.2019

finansiert av: sogn regionråd

,

Klimatilpassing i små og mellomstore kommunar: Kartlegging av erfaringar

,

For å få eit betre bilete av status for klimatilpassing i norske kommunar, gjennomførte KS ei nasjonal, nettbasert spørjeundersøking hausten 2017. KS ønskte endå meir kunnskap om kommunane sitt arbeid og kva behov dei hadde for oppfølgjing, og bestilte ein studie som Vestlandsforsking gjennomførte ved årsskiftet 2018-19.

Arbeidet omfatta djupneintervju med utvalde personar i 11 kommunar: Aurland, Gjerdrum, Harstad, Lund, Lyngen, Namsos, Nedre Eiker, Ringebu, Vestvågøy, Voss og Ørskog. Kommunane er valde ut fordi dei har færre enn 50.000 innbyggarar og særleg store skadeutbetalingar dei siste ti åra for naturskade knytt til flaum, stormflo, vind og skred.

På bakgrunn av studien kjem forskarane med fire tilrådingar:

  • Statlege midlar til lokale sikringstiltak innan klimatilpassing bør styrkast vesentleg.

  • Eit øyremerka tilskot til ein kommunal klimakoordinator for å sikre at den administrative kapasiteten kjem opp på eit nødvendig minstenivå.

  • Ein nasjonal analyse av sårbarheit for klimaendringar i norske kommunar og korleis denne varierer med t.d. geografisk storleik, næringsgrunnlag og naturtype. Analysen skal gje eit nødvendig kunnskapsgrunnlag for ei meir målretta og effektiv klimatilpassing.

  • Ei vesentleg styrking av arbeidet med å gjere kunnskap om klimautfordringar og tilpassingstiltak meir lokalt relevant. Dette gjeld både forsking, utvikling og statleg rettleiing.

Les rapporten “Kartlegging av erfaringer fra arbeidet med klimatilpasning i små- og mellomstore kommuner”

STARTDATO: 01.11.2018

SLUTTDATO: 01.03.2019

FINANSIERT AV: SOGN REGIONRÅD